17. Desember/ 17th of December
English version; scroll down.
IN TO THE MOUNTAINS
I dag får dere bli med opp i fjellene igjen. Da jeg var i Nepal etter jordskjelvet ble jeg spurt om å hjelpe World Food Program (WFP) med å åpne et fjellpass Larke Pass på 5100m. Dette for å få inn forsyninger til en hel dal som var avskåret fra omverden på grunn av store jord- og steinras. 
Normalt sett forsynes de av 1000 muldyr daglig. Om ikke en alternativ forsynings-akse ble åpnet ville de gå tom for mat i løpet av regntiden. Vi jobbet i 3 uker med å få åpnet fjellpasset før vi kunne starte muldyr-karavanene med til sammen 65 tonn forsyninger til omtrent 20 000 husholdninger.
Dagens oppgave:
Hent inn posten til naboen, og ønsk god jul til dem!
IN TO THE MOUNTAINS
Today we are heading up into the mountains again! When I was working in Nepal after the earthquake, I was asked to help World Food Program (WFP) with opening a mountain Pass; Larke La 5100m (16730ft) to get supplies in to a valley which was cut off by huge landslides.
Normally this valley receive 1000 mules with supplies every day and if an alternative route were not found and opened the whole valley would have suffered from lack of food during the monsoon. 
We worked for 3 weeks with opening the mountain pass before we could start the mule train carrying 65 tonns of supplies for approximately 20 000 households.
Todays task:
Bring in your neighbors mail, and wish them a merry Christmas!

16. Desember/ 16th of December
English version; scroll down.
HI FRIENDS
I dag besøker vi en skole i utkanten av Kathmandu. Denne skolen er nå vennskap-skole med Nygård Skole like utenfor Kristiansand. Det hele startet med at Nygård Skole hadde skole-løp til inntekt for at godt formål, og de bestemte seg for å gi pengene til en skole i Nepal. Jeg er så glad for at de bestemte seg for det og for at vi kunne videreformidle kontakten, og handle inn både leker, spill, instrumenter og undervisningsmateriellet.
Det var flott å komme til overlykkelige elever og levere ut materiellet. De var så utrolig glade. 
De hadde laget egne plakater hvor de hadde skrevet «Thank you friends in Norway». Både lærere og elever skrev ned deres email adresser og Facebook adresser, så nå kan de holde kontakten og lære om og av hverandre.
Dagens oppgave:
Lag en snø-engel eller stup kråke! …og få noen til å le av deg
Ha en glad dag!
HI FRIENDS
Today we are visiting a school in the outskirts of Kathamndu. This has become a friendship school with Nygård School outside Kristiansand. It all started out when Nygård School had a charity-run. They were looking for a project to support and chose one of mine. I am so happy to communicate out to you the joy from all the students at this school outside Kathmandu. We were able to provide them with toys, board games, instruments and learning materials. 
Both teachers an pupils have now exchanged email addresses and Facebook accounts so now they can keep in contact and learn from each others.
Todays task:
Make a snow angel og a backward roll smile emoticon ….and make someone laugh
Have a happy day!

14. Desember/ 14th of December
English version; scroll down.
DO YOU REMEMBER?
Husker du Mingmar? Jeg traff Mingmar første gang da vi evakuerte Pemba fra Samaguan. Blant mennene i Dahlit-samfunnet var det en beskjeden mann som holdt seg i bakgrunnen men hjalp alltid til ved den minste anledning. Jeg spurte hvem han var og hvor han bodde? Da viste de meg et lite skur laget av presenninger og et par bølgeblikk-plater. Her bodde Mingmar sammen med sin mor. Her hadde han også sitt verksted. Han er den eneste smeden i Samaguan.
Jeg hadde ikke mye å gi han, men han fikk mitt siste par sko, det var det eneste jeg hadde den gangen. 
Jeg spurte ham hva han hadde behov for, hva han ønsket seg. Da svarte han at hans høyeste ønske var at alle barna til Pemba kunne få en porsjon middag hver dag. Og så ønsket han seg at han fikk jobb hver eneste dag. Mingmar lever av strøjobber. Han tar på seg alle slags oppgaver for landsbyen; han jobber som porter, han lager alle arbeider som det trengs en smed til, han sanker inn ved og hjelper til med bygging. 
Han ønsket at han en dag kunne få bygd opp huset sitt som raste sammen under jordskjelvet. Men foreløpig har han hjulpet til med å få ferdig huset til Pemba, Pema og barna.
Da jeg besøkte ham en kveld, satt han alene under presenningen sin, spiste litt ris og spilte på sin hjemmelagde gitar. Jeg spurte ham hvorfor han ikke satt inne sammen med Pema og barna, men han svarte at han ville ikke belemre dem med en ekstra munn å mette. Sannheten er at det er Mingmar som bidrar slik at de får mat på bordet. Det var trist å se en så dyktig, og stolt mann være så tilsidesatt.
Sykepleieren i Samaguan, Tsewang, fortalte meg at Mingmar har vært uvurderlig i perioden Pemba har vært på sykehus. Han har hjulpet til med alt. Til og med under fødselen var han der og hjalp til, tok vare på barna og vasket blod etterpå.
Det er så godt å kunne fortelle at ved hjelp fra dere har vi nå klart å få lokalsamfunnet til å hjelpe med å bygge opp huset til Mingmar slik at han kan gå vinteren i møte under sitt eget tak.
Mingmars mor døde i sommer, nå gir han alt til alle andre.
Dagens oppgave:
Stopp opp og slå av en prat med noen som kanskje ikke har fått et smil engang i dag: en gammel dame, en gammel mann, en uteligger, en narkoman….Ta deg tid til det!
DO YOU REMEMBER?
Do you remember Mingmar? I met him for the first time when we evacuated Pemba from Samaguan. Among the men in the Dahlit-community there was one very silent and humble man always in the background and always helping everyone with everything; that was Mingmar. I asked who he was and where he lived and they showed me a tiny little shed made og tarpaulins. He lived there together with his mother. He is the only blacksmith in Samaguan and he also had his work space here under this tarpaulin. 
At that time I didn't have anything to give him but my last pair of shoes. I asked him what he needed, or what his wishes were and he answered me: the only thing I wish for is food for Pemba's children and jobbs for me so I can provide food. 
He lives off causal jobbs/ small jobbs given by the villagers, such as collecting firewood, jobbs as porter, and of course blacksmith-jobs.
He also had a wish to one day maybe rebuild his own house which were damaged during the earthquake. Until now he has helped rebuild Pemba’s house.
When I visited him one evening, he was sitting al alone under his tarpaulin, with a little bowl of rice, playing his homemade guitar. I asked him why he didn't eat together with Pema and the children, and he answered me that he didn't want to be a burden on them. The truth is that Mingmar is the breadwinner for them all. 
It was sad to see such a clever and proud man being so minimized.
The nurse in Samaguan, Tsewang, told me that Mingmar had been of invaluable support the periode Pemba was away. He had helped the family with everything. Even during Pemas delivery, he was there helping, he took the responsibility for the children, he even cleaned up all the blood.
With the help from you, it is so good to be able to help Mingmar. We have managed to get help from the local community to rebuild his house. Now Mingmar can sleep under his own roof during the cold winter.
Mingmar’s mother died this summer, now he is there helping everyone else.
Todays task:
Pause for a moment and chat with someone who may not even have received a smile today: an old woman, an old man, a homeless person, a drug addict… 
Take your time to do that!

13. Desember/ 13th of December
English version; scroll down.
SKREDDER-SKOLEN
Vi drar til Galthung i dag, tilbake til Dahlit-samfunnet som vi besøkte 10. desember. Jeg skrev da at de arbeider hardt for å klare å bygge opp igjen sin landsby slik at de slipper å bo i bølgeblikk-skurene. 
Jeg er så imponert; de har startet en egen skredder-skole. Her får de lært skredder-yrket, men enda viktigere; dette hever deres status.
De har selv tatt tak i sin situasjon og vil ikke godta å bli sett på som «unyttige» i samfunnet. De har bygd opp et lite skur av presenninger hvor de har fem bord med symaskiner. Her blir det undervist og produsert. De har fått avtale med landsbyen om å sy skoleuniformer og får gjennom den jobben nye oppdrag.
Dette er blitt en viktig inntektskilde, samt at det er med på å heve statusen. De har fått en viktig jobb i samfunnet, og de har selv bidradd til å få denne status- og verdi-hevingen.
Dagens oppgave:
Bak julekaker sammen med familien og gi halvparten til bestemor eller en gammel onkel.
THE TAILOR SCHOOL
Today we travel back to Galtung where we visit the Dahlit community. The same community we visited on the 10th of December. I told you then about their hard work and struggle to be able to rebuild their village so they could move out of the temporary shelters.
I am so impressed; they have started their own tailor school. 
At this school they are taught the tailor profession, but even more importantly; this helps raise their value in the local community.
They didn't want to accept being seen as «useless».
They built a small shed of tarpaulins where they have five tables with sewing machines. 
In this little shed they are learning and producing. 
Now they have an agreement with the local school to produce all the school uniforms. And through this work they get other jobs.
This has become an important source of revenue, they've got an important job in society, and even more important; it helps to raise their status and value.
Today's task:
Bake Christmas cookies together with your family and give half of it to your grandmother or an old uncle.

12. Desember/ 12th of December
English version; scroll down.
LØFT BLIKKET
I dag er vi tilbake i Kutumsang i Helambu nord for Kathmandu. Tidlig en morgen vandrer vi gjennom landsbyen. Sola har allerede begynt å varme og Kutumsang har våknet. 
Vi har vært her og avlevert materialer som er til en ny skole for cirka 60 barn fra 1 til 5 klasse. De har vært uten skole siden jordskjelvet.
Vi møter noen av dem som startet allered i 6-tiden på morgenen med å bære materialer til det som nå blir den nye skolen. 
Vi trasker gjennom ruinene, men det som får min oppmerksomhet er vindspillet som fremdeles henger oppe på et av husene. Det spiller så fint i vinden. Sammen med fuglesangen skaper det magi i en fantastisk morgenstund.
Dagens oppgave:
Løft blikket fra alt stress og oppdag alt det fine rundt deg!
SEE ABOVE
Today we are back in Kutumsang in Helambu north of Kathmandu. Early one morning we walk through the village. The sun was already sending its warm rays over an awakening Kutumsang.
We had been there and delivered materials to a new school for approximately 60 children. They had been without school since the earthquake.
We met some who had started already at 6 o'clock in the morning to carry materials to what is now becoming the new school.
We are walking through the ruins and rubble, but what got my attention was the wind chimes still hanging up on one of the houses. It played so nice in the wind. Along with the birds, it created magic in a wonderful morning.
Today's task:
See above all the stress and discover all the beauty around you!

11. Desember/ 11th of December
English version; scroll down.
HJEM FOR Å HJELPE
Ja i dag er det fredag og da er vi så glade for at vi kan løpe hjem fra skole eller jobb og vite at vi har fri i morgen. 
Slik er det også i Nepal. De har også fri lørdag. Men bare lørdag. 
Søndag er de tilbake på skolebenken. Nettopp derfor var det et hell i uhell at jordskjelvet inntraff på en lørdag: den ene dagen i uken hvor skolebygningene er tomme. Det var også et hell at det inntraff midt på dagen, slik at de fleste var utendørs.
Men i dag er det fredag og alle gleder seg til å komme hjem. De løper ut av skolen som de er så glade for å gå på. De fleste skal hjem og hjelpe familien med dyrene, eller jobbe i hagen eller på åkeren. Noen skal kanskje ut og sanke ved, mens andre skal ut og gjete kuer eller inn og lage mat til familien eller passe småsøsken.
De gleder seg til å være sammen med familien og hjelpe til.
Og så er de stolte og kry over at de skal på skolen igjen søndag.
Dagens oppgave:
Kjør, sykle eller gå forsiktig på din vei hjem til en trivelig helg!
Og på din vei hjem: gi et kompliment til en fremmed!
GOING HOME TO HELP
Today it is Friday and we are all so happy to head home from school or work and know that you have the day off tomorrow.
It is exactly the same in Nepal. They also have Saturday off, but only Saturday. They are all back in school again Sunday.
Fortunately it was pure luck that the earthquake happened on a Saturday; the only day of the week when the school buildings are empty. It was also good it happened in the middle of the day so as few as possible were trapped or buried inside buildings while sleeping.
But today it is Friday and everyone are so happy about getting home 
The children are running out of the school, the school they so highly appreciate to attend. 
Most of the children are going home to help their family caring for the animals, or work at the farm or in the garden. Some are maybe going out in the mountains and forest to collect fire wood, and some are going to guard the cows. Some will maybe help making dinner and others are looking after their siblings.
They are all looking forward to be together with their family and help each other.
And then they are very proud to go back to school again Sunday.
Todays task:
Drive, bicycle or walk safely on your way home to a nice weekend!And on your way home; give a compliment to a stranger!

10. Desember/ 10th of December
Engilsh verison; scroll down.
STÅ SAMMEN OG HJELP HVERANDRE
I dag drar vi til Galtung i Helambu nord for Kathmandu. Her bor det 45 familier med til sammen cirka 360 familiemedlemmer. De tilhører lavkaste-samfunnet Dahlit. 
Her får dere bli med på en liten rundtur for å se hvor fint de har gjort det med å skape nye midlertidige hjem. 
De bodde tidligere i steinhus. Disse ble totalt ødelagt i jordskjelvet. De var heldige å få lov til å låne grunn til å sette opp disse midlertidige bølgeblikk-skurene. De kunne få låne denne marken i 5 måneder. Innen den tid måtte de skaffe seg materialer og bygge opp sine hus på tuftene av de gamle.
Nå arbeider de flittig for å klare å få til dette. Vi skal senere besøke dem og se hvordan de jobber. 
Men denne gangen får vi se hvordan de bor. Her har de gått sammen mange familier og bygd et langhus hvor hver familie har ett rom. I disse rommene bor det mellom 7 og 10 personer. Det er flott å se hvor mye de har klart å få til ved å stå sammen og jobbe sammen. Alle har det nå like fint, alle har fått et lite hjem.
Til sist møter vi en gammel dame. Hun hadde fått kraftig lungebetennelse og måtte ha legetilsyn. Vi rådet dem til å få legen opp til hjemmet deres for å undersøke henne. Det var ikke så mye mer jeg kunne få gjort enn å gi henne omsorg og noen "kjerring-råd". Hun var 67 år, og det er en anstendig alder i dette samfunnet så jeg var innstilt på at jeg ikke kom til å se henne igjen. Det var desto mere gledelig å se at neste gang vi kom på besøk, var hun ute og tuslet og så riktig så pigg ut.
Dagens oppgave:
Spør naboen om hun/han trenger hjelp til noe
STAY TOGETHER AND HELP EACH OTHER 
Today we are visiting Galtung in Helambu north of Kathmandu. 45 families are living here with approximately 360 family members in total. They belong to the low caste: Dahlit.
In the video we are visiting them in their temporary shelters. And look how nice it is!
Before the earthquake they all lived in houses made of rockes, but it all got destroyed during the earthquake. They were lucky to be able to use some land for free in 5 months where they could live in their temporary shelters until their permanent houses were rebuilt again.
Now they are working hard to manage to get materials to rebuild. We will later return and have a look at what they are doing, but today we are looking at how they are living.
They have all gone together to build long houses where one family have one room. In one room there are living between 7 and 10 people.
It is so great to see how they have worked together and helped each other. In this way everyone have same conditions.
At the end of the video, we meet an old lady. She had pneumonia an needed to see a doctor. I couldn't do more then giving her som care and good advices. She was 67 years and that is quite a bit in this communities. I was prepared to maybe never meet her again. So it was with great joy we learned that she was up walking around the next time we visited. She looked great!
Todays task:
Ask your neighbor if she/he needs any help.

9. Desember/ 9th of December
Engilsh verison; scroll down.
EN NY FREMTID
I dag drar vi tilbake til Kathmandu Animal Treatment Center hvor de gjør en fantastisk job med å ta vare på gate-hundene og gate-kattene I Kathamndu.
De har ambulansetjeneste og rykker ut til skadde dyr, de steriliserer og vaksinerer gate-hunder og de driver opplæring om dyrehold og rabbis ved barneskolene I Kathmandu.
I dag skal vi hilse på Lucky som er lam. Hun kom inn til KAT Center for circa to år siden og vil mest sannsynlig bli boende her. Vi vet ikke hva hun var utsatt for, men ofte blir hundene dessverre påkjørt og etterlatt til seg selv. Lucky (som jeg kaller Lilly) var heldig og ble funnet, hentet av KAT sin ambulance, behandlet og tatt svært godt hånd om. 
Lucky er bare en av mange som har fått behandling og kjærlighet ved KAT center. Alle dem som har spesielle behov blir forsøkt adopter bort til et hjem der de kan bo resten av livet sitt. Noen få blir boende på KAT center.
Dessverre lider flere av hundene og bjeffer eller jamrer seg hele døgnet. Nettopp derfor er ikke KAT center godt likt I nabolaget. De opplever hver eneste dag at folk kaster stein og glass-skår inn over gjerdene til senteret. Dette er farlig og kan skade hundene som løper fritt I hagen.
Det er derfor med stor glede vi kan fortelle at KAT har funnet et nytt sted hvor de I løpet av 2017 vil flytte til. Men her trengs det å bygge både operasjonsstue, kennel og rehabiliterings-rom. For å få det til er KAT avhengige av donasjoner. Besøk deres side her: www.katcentre.org.np for mer informasjon.
Og følg denne linken hvis du vil hjelpe dem å bygge opp det nye "paradiset for dyrene i Kathmandu": https://www.indiegogo.com/…/save-kat-kathmandu-animal-treat…
Dagens opggave:
Gå en god tur med hunden din, naboens hund, eller kontakt din lokale dyrevern-forening og lån en hund å gå tur med. 
For dere som bor I nærheten av Oslo, så er dere alltid velkomne til å ta en tur til FOD-garden (Foreningen for omplassering av dyr: www.fod.no) og hjelpe dem med å lufte hundene eller kose med kattene.
Med ønske om en fin dag!
A NEW FUTURE
Today we are going back to Kathamndu Animal Treatment Centre where they are doing a fantastic job for the stray dogs and cats of Kathamndu.
Their goal is to reduce the number of stray dogs in Nepal's Kathmandu Valley and eliminate rabies through:
• Animal Birth Control (ABC) & Rabies Vaccinations
• Public Education: Teaching compassion and rabies awareness
• Rescue & Treatment: For sick and injured street dogs and cats, many of 
whom are now available for adoption
Some of the dogs and cats have been at KAT Centre a long time, and some will maybe stay there for the rest of their lives. 
Meet Lucky (who I call Lilly), she is one of them. We don't know what happened to her, but we often see dogs being hit by cars and left suffering. Lucky was found and rescued by the KAT ambulance and given treatment and care at KAT Centre.
Unfortunately many of the dogs are afraid or in pain so they are barking or complaining the whole day and night. Because of that, KAT Center is not very well liked in their neighborhood. Nearly every morning the staff have to pick up rocks and shards of glass which has been thrown over the fens. 
That is one of the reasons we with great pleasure announce that KAT Centre has been able to acquire its own premises and will be moving to its new location by 2017.
With the ever increasing number of street animals needing help and a scarcity of resources as a result of the earthquakes and other political challenges, being able to own the premises would provide some form of stability for the work to carry on.
They will be needing financial support and technical expertise in their rebuilding of surgery, kennel, rehabilitation and sanitation facilities in the new location.
Please follow this link if you want to help them build their new "heaven on earth for the animals": https://www.indiegogo.com/…/save-kat-kathmandu-animal-treat…
Todays task: 
Go for a extra long walk with your dog, or your neighbors dog. Or visit your local animal rescue centre and help the walk the dogs or give love to some og the other animals there.
I wish you a wonderful day!

8. Desember/ 8th of December
Engilsh verison; scroll down.
LIFE GOES ON
Vi drar tilbake til Dawa og hennes familie i Samaguan igjen. Sist fortalte jeg om den gleden de sprer og hvor forventningsfulle de var til endelig å få hjem sin pappa. Han hadde vært på sykehuset i Kathmandu i 3 måneder. Ingen av dem har noen sinne vært i Kathmandu. Å dra dit ville tatt 7 dagers vandring, samt en dag i buss. Derfor har de heller aldri sett biler, motorsykler og høye hus. I videoen ser dere hele historien om Pemba fra første gang jeg traff ham. Da lå han under en presenning og ventet på å dø. Vi fikk evakuert ham til Kathmandu hvor han fikk den beste behandling han kunne få. Han ble bedre og bedre, men lengtet voldsomt hjem. Hver gang jeg besøkte ham, lå han og så ut vinduet og drømte seg bort. Da legen endelig sa at han var frisk nok til å dra hjem, var det stor glede. Han skulle nå også få se sin minste jente for første gang. Hun ble født 5 dager etter at Pemba ble evakuert. 
Det er stor stas når pappa kommer hjem. Alle gleder seg! Og alt går fint. 
De fikk bare litt over en måned sammen. 1. november dør Pemba omgitt av sin gode familie.
Dagen etter er guttene ute og lager gravstein til Pemba. Vi hjelper til med å arrangere en verdig begravelse for ham. Nå håper og tror familien at han er på et bedre sted uten smerter og uten et kaste-system. De ser fremover og står på videre. Nå kommer snart vinteren og de forbereder seg med å sanke ved og lage huset bedre.
De følger det nepalesiske ordspråket som jeg har hørt så mange ganger:
In the eyes of a flower, everything is flowers 
and in the eyes of a thorn,everything is thorns
Vi velger hvordan vi vil se verden
Dagens oppgave:
Finn et dikt eller ordspråk og gi det til noen på jobben eller skolen.
Med ønske om en fin dag!
LIFE GOES ON
We are going back to Dama and her family in Samaguan again. Last time I told you about the joy and happiness they are spreading, and how excited they were to finally get their daddy home again. He had been at the hospital in Kathmandu for 3 months. None of them has ever been to Kathmandu. To go there would have taken 7 days of walking, and one day at a bus. Therefore, they have never seen cars, motorcycles and tall houses. 
In the video below you can see the whole history about Pemba from the first time I met him. Then he was laying under a tarp waiting to die. 
We managed to evacuate him to Kathmandu where he received the best treatment he could get. He slowly became better. Al the time he longed home. Every time I visited him, he was looking out the window daydreaming. When the doctor finally said that he was healthy enough to go home, we all were so excited! Finally he was going home to see his baby daughter for the first time. She was born five days after Pemba were evacuated.
The day Pemba returned was filled with excitement and joy.
Everything was going well.
They only got a little over a month together. 
At Sunday the 1st of November Pemba died, surrounded by his beloved family.
The day after, the boys were out carving a tombstone to Pemba. 
We helped to arrange a dignified burial for him. 
Now the family hope and believe that Pemba is in a better place without pain and without a caste system. 
They look ahead and keep carry on. The winter is soon coming and they have to prepare the house and collect fire wood. 
They follow the Nepalese quote that I have heard so many times:
In the eyes of a flower, everything is flowers 
and in the eyes of a thorn,everything is thorns
The world is how you choose to see it
Todays task:
Find a quote or a poem and give it to someone at work or at school.
I wish you a nice day!

7. Desember/ 7th of December
Engilsh verison; scroll down.
DEN BESTE BURSDAGEN
I dag er det akkurat 7 måneder siden jeg feiret bursdagen min. Den dagen hadde jeg gått i mange timer siden grytidlig på morgenkvisten.
Jeg var ute i Helambu, der vi hadde satt opp en slags distribusjonssentral for nødhjelp. Vi kom ut dit bare noen dager etter det første jordskjelvet. Etter noen dager fant vi ut at vi måte sende ut patruljer for å spre budskapet om hvor alle kunne komme og få nødhjelp og lege-tilsyn/ behandling. 
Jeg var i en av disse patruljene og vi hadde gått i fjellene i tre dager og møtt fantastisk mange flotte og gjestmilde mennesker. De inviterte oss alltid inn på te under en presenning. Den tredje dagen satt jeg slik etter at vi hadde gått siden tidlig morgen. Dette var bursdagen min, og den største gaven jeg kunne få var å sitte her og få en kopp te med verdens deiligste lille pusekatt på fanget.
Dagens oppgave:
Skriv opp for deg selv hvilken ørliten ting som fikk deg virkelig til å kjenne glede i dag! 
Og smil litt ekstra til en fremmed 
Ha en fin dag!
THE BEST BIRTHDAY
Today, exactly 7 months ago I celebrate my birthday. That day I had been walking many hours since early morning.
I was out in the Helambu district where we had put up a earthquake relief distribution central. We came to this area few days after the first earthquake. After some days at this place out in a remote valley, we understood that we had to go out on patrols to spread the message about where everybody could come to get help, supply and see a doctor.
I went out on one of this patrols and we had been walking in the mountains for three days and met so many wonderful and hospitable people. We were always invited in for tea under a tarp. The third day I was sitting under one of these tarps after walking since early morning.
It was my birthday, and the greatest gift I could get was just sitting here with a cup of tea and the sweetest little kitten on my lap.
Todays task:
Make a note for yourself about what tiny little thing made you really smile and feel happy today. 
And give a true smile to a stranger 
Have a nice day!

6. Desember/ 6th of December
Engilsh verison; scroll down.
YOU ARE BEAUTIFUL!
I dag drar vi tilbake til Samaguan og besøker Dawa, hennes mor Pema (41år) og hennes 7 søsken. Sist gang jeg var der forberedte vi for at Pemba, deres far, skulle komme tilbake fra hans 3 måneder lange sykehusopphold. Jeg fikk hjelp fra tre kollegaer i WFP (Verdens Matvareprogram) til å bygge et nytt tak på deres hus. Etter jordskjelvet hadde de bare dekket taket med presenninger og det vil ikke være bra nok for vinteren hvor det kan falle flere meter snø. 
Pema sitter trofast ved sin vev og arbeider, guttene hjelper til med å bygge taket, jentene hjelper til med å rydde, vaske, passe minstejenta og spre masse glede. 
De kan ikke mange ordene engelsk, men noe har de lært seg, og kanskje det er noe av det viktigste vi kan si til hverandre... Dawa hopper rundt og sprer masse glede hele tiden, og det topper seg jo bare med den ene setningen som hun kommer og sier til meg: "you are beautiful"!
Dagens oppgave:
Fortell noen i dag at de er fantastiske!
Med ønske om en fin søndag!
YOU ARE BEAUTIFUL!
Today we are going back to Samaguan, visiting Dawa, her mother Pema (41 years) and her 7 siblings.
Last time I visited them, we were preparing for their father Pembas return from his 3 months long stay at they hospital.
I got help from three colleges in WFP (World Food Program) to build a new roof on their home. Since the earthquake they had only covered their roof with tarpaulins and that would not be enough when the winter hits with a lot of snow.
Pema is working with her beautiful woven aprons, the boys are helping building the roof, and the girls are helping cleaning, watching their baby sister and spreading a lot of happiness. 
They don't know much english, but maybe they have learned the most important words....
Dawa is jumping around and spreading so much happiness all the time. And then she runs over to me and tells me: "you are beautiful"!
Todays task:
Tell someone they are beautiful!
Wishing you a wonderful Sunday!

5. Desember/ 5th of December
Engilsh verison; scroll down.
PÅGANGSMOT
Her er vi på helsestasjonen i Kutumsang i fjellene i Nepal. Da jeg første gang besøkte de to sykepleierne som driver helsestasjonen, hadde de ingenting. De hadde klart å bygge et lite skur hvor de forsøkte å undersøke og behandle pasienter. Dette skuret var ikke større en en normal "utedo", og her hadde de også de medisinene de hadde klart å redde ut fra ruinene av helsestasjonen. Med hjelp fra venner og innsamling her på Facebook har vi klart å få tak i to telt og materialer til å bygge midlertidige bølgeblikk-bygninger hvor de kan drive helsestasjonen. De to sykepleierne har et skur som sitt hjem, et telt som fødestue, et skur som undersøkelses-rom, et skur som materiell-lager og et skur som behandling/hvile rom. De er utrolig glade for den hjelpen de har fått, og hver gang jeg har besøkt dem ser jeg store forandringer. De bruker en hver anledning til å jobbe med å få helsestasjonen bedre. 
Når vi i denne videoen går gjennom det som er igjen av helsestasjonen kan vi se hvordan de har ryddet og sortert stein og treverk som de vil bruke ved gjenoppbyggingen.
Dagens oppgave:
Lørdag er en fin dag til å gjøre noen tjenester for andre; 
Gå til naboen eller noen du kjenner som har bruk for litt hjelp og måk oppkjørselen fri for snø, hakk bort isen eller fei bort strøsand og kvist.
Med ønske om en fin lørdag!
DETERMINATION AND COURAGE
Here we are at the Health Post in Kutumsang in the mountain hills of Nepal. 
When I first visited the two nurses who are in charge of this Health Post, they had nothing but a tiny little shelter where they tried to examine their patients. They also used this little shelter to store the medicines they had managed to find in the rubble of their clinic. With the help from my friend Lizzy and you friends here at Facebook we managed to collect enough money to buy the materials needed, and with the help form the villagers, we managed to build this temporary Health Post. They now have one shelter as their home, one shelter as examination room, one tent as delivery room, one shelter as storage room and one shelter as recovery room. The two nurses Devaka and Laxmi are so happy for all the help they have received, and every time I visit them I see progress. They use every opportunity to make their Health Post better.
In this video you will see how they have sorted out materials they will use in the rebuild of the Health Post.
Todays task:
Saturday is a fine day to help others;
Go visit your neighbor or someone you know need a helping hand, and clean their driveway from snow, ice or sweep their courtyard.
I wish you a wonderful Saturday!

4. Desember/ 4th of December
Engilsh verison; scroll down.
GLADE FOR Å GÅ PÅ SKOLE
I dag besøker vi en liten skole langt oppe i fjellene i Nepal. Da jeg kom dit 3 uker etter jordskjelvet, hadde de ennå ikke fått noe hjelp. Det så heller ikke ut til at det ville komme noen hjelpeorganisasjoner helt dit opp. Skolen var fullstendig ødelagt og cirka 60 barn var da uten undervisning. Ved hjelp fra venner her på Facebook fikk vi samlet inn nok penger og med hjelp fra landsbybeboerne fikk vi fraktet opp materialene og bygd denne bølge-blikk-skolen slik at elevene kunne tilbake til skolebenken. Lærerne både bor og jobber på skolen. De har fått at av bølgeblikk-skurene til hjem og lærerværelse. Barna og lærerne er overlykkelige over å være tilbake på skolen igjen.
Håper dere gleder dere til å gå på skole eller tilbake på jobb igjen mandag. Men først etter at dere har nytt en fin helg smile emoticon
Dagens oppgave:
Ta dere tid til å lese høyt for noen i kveld.
HAPPY TO ATTEND SCHOOL
This is a little school in a forgotten village in the hillside up in the mountains in Nepal. When I came there 3 weeks after the earthquake none had visited or given them any help. It also didn't look like any would come and help them in near future. So with the help from you friends here at Facebook I managed to collect enough money to buy the materiel needed, and with the help form the villagers, we managed to build this temporary school. The teachers are living at the school so one of the "rooms" are their home and office. 
The school is now filled up with 60 happy children and two happy teachers.
I hope you all are looking forward to go back to school and work again Monday, but first I hope you will have a wonderful weekend smile emoticon
Todays task:
Take the time to read a story to someone this evening

3. Desember/ 3rd of December
Engilsh verison; scroll down.
VÆR GOD MED DE SVAKESTE
Da jeg var i Kathmandu besøkte jeg et lite paradis på jord som heter Kathmandu Animal Treatment Center. De som jobber her gjør en fantastisk jobb med å ta vare på de aller svakeste i samfunnet: dyrene. De driver senteret, behandler, opererer, ja nå som det er mangel på gas til kokeplatene deres, lager de mat til alle dyrene på bål i hagen. De har en dyre-ambulanse som de drar ut i byen og finner hunder og katter som er skadet eller syke og tar dem med tilbake til KAT center hvor de får den behandlingen de trenger. De har som hovedoppgave å sterilisere hunder i Kathmandu. Når hundene kommer til KAT center får de all den behandling,vaksinering, kjærlighet og mat de trenger før de blir satt ut igjen, tilbake til sitt territorium der hvor de kom fra.
De startet sitt arbeide i 2004, da var det cirka 40 000 gatehunder i Kathmandu. I 2012 ble det gjort en ny telling, og da var tallet 22 500. Dette arbeidet virker! Det er et viktig arbeide med å heve både levestandard og status for alle gate-hundene.
Vi skal besøke KAT center og dyrene der i flere av lukene i denne julekalenderen, følg med!
Dagens oppgave:
Husk å mat fuglene!
Gi også en god varm klem til et dyr i dag og se hvor mye varme det gir tilbake. Enten det er en ku, katt, hund eller teddybjørn.
Med ønske om en fin dag!
CARE ABOUT THE WEAKEST
When I lived in Kathmandu I visited a little piece of heaven on earth; Kathmandu Animal Treatment Center. They who work there are doing an incredible job taking care of the weakest in the society: the animals. They are treating the animals for diseases, doing surgery, giving vaccinations, and at this time (due to the fuel crises) when it is lack of fuel, they even cook the dog's food at open fire in the garden. They have one animal - ambulance which they drive downtown and collect injured and sick stray dogs and bring them back to KAT Center where they get all the treatment and love they need before they place them out in their territory again. 
KAT Center opened in 2004, then the number of stray dogs in Kathmandu was about 40 000. In 2012 the number was down to 22 500. Their work is really worth it! It helps giving better living conditions for all the stray dogs. 
We will visit KAT Center and the animals there later behind the doors in this Advent Calendar.
Todays task:
Feed the birds!
Give a warm hug to an animal and feel how much it gives back to you. Even if it is a cow, cat, dog or a teddybear!
​I wish you a wonderful day!

2. Desember/ 2nd of December
Engilsh verison; scroll down.
GLEDE OVER LITE
Disse guttene møtte jeg da jeg jobbet sammen med 20 muldyr-drivere og 200 muldyr i fjellene på grensen mellom Nepal og Tibet. Vi var der oppe for å jobbe med å åpne et fjellpass på 5100m slik at vi kunne frakte 65 tonn ris over dette fjellpasset og inn til en dal som var fullstendig avskåret fra omverden på grunn av store jordskred. De fikk ingen forsyninger inn til seg og begynte å gå tom for mat. Normalt sett er de vant til at 1000 muldyr daglig kommer med forsyninger opp dalen.
En kveld kom jeg til Bhimtang på 3800m, det regnet ute og var kjølig. Vi ble invitert inn rundt bålet og en av guttene fant frem en bit av en ødelagt skistav. Han filte og jobbet litt med denne skistav-biten før han satt seg ned og spilte for oss. Det var en kveld jeg aldri kommer til å glemme.
Dagens oppgave:
Syng/spill en sang eller finn frem din yndlingssang og spill den for noen du vil gi litt glede til.
Med ønske om en fin dag!
FINDING HAPPINESS IN THE LITTLE THINGS
I met this boys when I was working together with 20 mule-drivers and 200 mules in the mountains at the boarder between Nepal and Tibet. We were working on opening a mountain pass at 5100m to get supplies over the pass and in to a valley cut off by landslides. Normally this valley had 1000 mules supplying them every day. But after the earthquake they were totally cut off by active landslides. We were working at the mountain pass to get it open and distribute 65 tonns of rice to the valley at the other side.
One evening when I arrived Bhimtang at 3800m it was rainy and cold, and I was invited in to sit by the fire together with this boys. One of the boys had a broken ski pole he worked on. And after a little while his «ski-pole» was finish and he played this wonderful song.
Todays task to you all:
Sing or play a song to someone you want to make happy!
I wish you a wonderful day!

1. Desember/ 1st of December
Engilsh verison; scroll down.
SE HVOR GLAD DAWA (6 ÅR) OG HENNES SØSKEN BLE DA DE FIKK NOEN BILDER!!
Dette er familien til Pema utenfor deres hus i Samaguan langt oppe i fjellene i Nepal. Hun har født 11 barn men 3 av dem døde før de hadde feiret sin første fødselsdag. Nå er de 8 søsken inkludert minstejenta på 4 måneder. 
Forrige gang jeg besøkte Pema og hennes familie, så hadde jeg tatt endel bilder som jeg tok med til dem denne gangen.
Vi vil følge Pema og hennes barn i flere av historiene bak lukene i denne julekalenderen. 
Pema og hennes barn tilhører en gruppe som er lavest på rangstigen i Nepal. De tilhører Dhalit-kasten.
Kastesystemet plasserer personer inn i et klasseskille på en verdiskala hvor menneskene settes i bås for hvor "verdifulle" de er. Dhalit er lavest på skalaen i Nepal og de behandles deretter med liten respekt og får ingen goder i samfunnet.
Derfor er det også ekstra godt å kunne hjelpe dem siden de får så liten støtte fra samfunnet rundt seg.
Dagens oppgave: 
Tegn et bilde eller print ut et bilde og gi det til noen du vil glede!!
Med ønske om en fin dag!!
LOOK HOW HAPPY DAWA (6 years) AND HER SIBLINGS ARE JUST BY RECEIVING SOME PICTURES.
This is Pema and her family outside their home in Samaguan far up in the Nepali mountains.
Pema has given birth to 11 children, but 3 of them died before reaching one year. Now they are 8 siblings including the youngest little girl , only 4 months. 
Last time I visited them I brought with me some pictures I had taken of them by a previous visit.
We will follow Pema and her family through stories behind more of the doors in this Advent Calendar.
Pema and her family are from the Dhalit caste. This is a low caste in Nepal. The caste system ranks people into a system of value and worthy. There is no opportunity to rise from the low caste. You have to hope for a better caste in your next life. Since Dhalit is the lowest caste, they are treated with low or non respect and they get no benefits. 
And exactly because of that, it makes it even better to support them and help them since they get so little from the society surrounding them.
Todays task to you all:
Draw a painting or print out a picture and give it to someone you want to make happy!
I wish you a wonderful day!

Del 2, Base Camp - Summit og sikkert ned igjen
Livet i Base Camp (BC) er hærlig; Og skikkelig ferie for oss som er guider; ingen matlaging, snøsmelting osv. Og her er mange kjente å dra på besøk til, dem man bare treffer oppe i fjellene - det er trivelige gjennsyn! Alltid god stemning i Base Camp. Vi har en hviledag her før vi starter å «flytte» oppover i fjellet. Først starter vi med en bæredag dvs at vi bærer opp slik som alt kjøkkenutstyr, mat og «summit»-klær til neste camp. Vi forsøker å få opp så mye som mulig for på flyttedagen blir det alltid tunge sekker uansett for da inkluderes sovepose, liggeunderlag og telt.
Neste dag flytter vi fra BC Plaza Argentina opp til nedre Camp1 (C1). Det er en enkel dag hvor vi bare øker høyden fra 4200m til ca 4800m. Her etablerer vi camp sammen med to andre team og har et sosialt utekjøkken sammen med dem siden været er så fantastisk. Foreløpig ser værprognosene flotte ut med lite vind så vi følger skjema og har påfølgende dag  bæredag for deretter å flytte opp til Camp 2 Guanacos på ca 5400m. Her bor vi sammen med ca 6 andre team. Dette er en flott camp med fantastisk utsikt og en bekk som renner gjennom camp og sørger for lett tilgang til vann (når den ikke er frosset til).  
Vi får inn værvarsel som gir oss sterk vind i høyden så vi legger inn en ekstra hviledag før vi flytter opp til Camp 3 Colera på ca 6000m. Her er det folksomt; dette er high camp for begge ruter: både Vacas og Horocones (normalruten). Nå forbreder vi oss til toppstøtet i morgen. Vi pakker ferdig sekkene, får i oss mat og tar tidlig kvelden for morgenen etter er det revelje allerede klokken 04 og vi starter å gå mot toppen kl 0530.    
Vi har strålende vær og nesten ingen vind. Det er fantastisk og vi er mange team som går sammen og nyter turen: først som lysende perler (hodelyktene) på en snor oppover fjellsiden, deretter i det fantastiske orange lyset fra de første solstrålene, siluetten av Aconcagua speilet i atmosfæren og de lange skyggene våre. Vi tar en god pause i «the cave» før vi klatrer opp Canaleta hvor vi må vokte oss for mange steinras. 
Vell oppe kan vi nyte en fantastisk utsikt i nesten ingen vind. Vi nyter dette til max tid kl 1630. Da bærer det ned til Camp 3; varm suppe, te og en god natts søvn.  
Dagen etter pakker vi opp alt utstyr på sekkene: nå skal fjellet «ryddes». Vi skal ha med alt ned fra Camp 3 Colera på ca 6000m til Base Camp Plaza de Mulas på 4300m Det er en lang dagsmarsj ned men med en uslåelig utsikt som en bare må gå og la sige inn. Vell nede i Base Camp på Horoconas-siden av fjellet, er vi 3 team som har fulgt hverandre hele veien, - vi samler oss nå til feiring med vin og seiersmiddag: alle nådde toppen! Vi feirer under en fantastisk stjernehimmel før vi «crasher» på rekke og rad i spise-teltet. Dagen etter er siste dagen hvor vi vandrer ut Horoconas-dalen fra BC Plaza de Mulas. Vi tilbringer en natt i Penitentes før vi drar til Mendoza og møter sivilisasjonen igjen.
Atter en fantastisk tur til Aconcagua er over, men jeg håper å komme tilbake snart!!

Turning the Everest - Lhotse Expedition into Earthquake relief work
What was supposed to be an expedition in white, cold, clean snow on Mt Everest and Lhotse, turned in to be a journey in rubble, aid trucks, aid work, shelter-building, mules, rice, metal sheets, pipes, bandages and wonderful people!
Last time you heard from me I was moving from Base Camp to Camp 2
It started out as a cold night turning into a wonderful day climbing through Khumbu Icefall up to Camp !






We had two nights in Camp 1 before we at the 25th of April woke up to cloudy weather and started to move up to Camp 2.


I was at the glacier between Camp 1 and Camp 2 when we heard huge avalanches coming down both from the Everest side and from the Nuptse wall. The ground was shaking as if I was standing in a little boat in rough sea. We were four of us gathering and holding together until the shaking and avalanches had past. Little did we know about the earthquake causing a regional disaster.....
We moved as quick as possible up to Camp 2 and there we got the news about the earthquake. We got news over our radios about the devastation in Base Camp. Our sherpa friends tried to contact their families without any luck as all telephone lines were out. We gathered around a little radio tuning in some FM stations and got bad news.


We waited it out up in Camp 2 and started rationing food, batteries etc.  After two nights in Camp 2 we moved down to Camp 1 and got evacuated by helicopter down to Base Camp.


What waited us in Base Camp was beyond words. Huge areas swept away....
Bits and pieces spread all over, people wounded and equipment destroyed or gone. But I met my friends.... alive and most of them without injuries. I was so happy!
But very sad about losing so many good people in this huge disaster.


I stayed in Base Camp to help cleaning up. my tent was gone: I found it crashed into a big rock 200 meter away from where it originally was placed.
So I moved into my friend Ryan Water/ Mountain Professionals dining tent. I stayed in Base Camp and we all discussed about possibilities to continue climbing, but we found out very quickly that this is a huge disaster; we can not continue up here.
And I found out; I can be of good help other places in this country and try to give back a little to this wonderful people of Nepal.


So I left Base Camp and a dream
But I started on a new journey, another dream, so fulfilling and so rewarding; helping the people in need.

The journey from Kathmandu to Everest Base Camp

Snowy morning in BC. I can’t believe we have been in Base Camp already 6 days…well, in a way it also seems like we have been here forever.
So, what has happen since I left Kathmandu (and left kind of reliable internet and connection to the world?..)?
We have had a fantastic hike up the Khumbu Valley. First we flew into Lukla, a very short flight 40 minutes from Kathmandu with a lot of turbulence and a scary landing which I all missed cause I slept through it. We had breakfast next to the airfield before we headed out into our adventure towards Everest Base Camp. 

The first day we only walked for about 4 hours including a tea break. And arrived Phakding and moved into our lodge there after a wonderful hike through small villages and along the river, enjoying flowering cherry trees and rhododendron, children playing with thin cans, the long suspension bridges and loaded yaks.
This is our scenery through the Khumbu valley, increased with more stupas (small temples) along the way. The next day we hiking to Namche Bazar (3440m), the capital of the Himalayas. Here we stay for 3 nights and go for acclimatization hikes and of course visiting the bakery serving good cakes, coffee and wifi.
After our 3 days in Namche Bazar we head off to Deboche (3820m), but of course with a stop in Tengboche (3860) with the beautiful monastery and the famous bakery. We attended the ceremony in the monastery which was wonderful meditative, and then we headed down to our lodge for the night. The day after we hike to Dengboche (4400m), but not before visiting the great Lama of this region. We were welcomed at the Lamas house and got his blessings before we headed up to our lodge in Dengboche were we stayed 2 nights. Here we enjoyed one acclimatization hike (to 5200m) and a couple of visits to the bakery (our last bakery before Base Camp). Now the surroundings are changing; no more trees and rhododendron, it is now harsh and cold with rocky terrain and a magnificent view to more and more snow covered mountains. The next two days we hike first to Lobuche (4910m) and then to Gorak Shep (5140m). This is the last little settlement before Base Camp, and the next day we wake up to snow covered surroundings. Everything is so white, clean and shiny!!! What a nice way to enter Base Camp!! Everest Base Camp welcomes us snow covered: the nicest possible way!




Everest Base Camp: Our daily life and preparations for the climb

It is just so wonderful to be here in Base Camp. Now we have changed mode totally: from our hike up the valley to our upcoming climb of the mountains. All «summer-clothes» and hiking-equipment are packed away, and our climbing gear are the closest to us now.

I have moved in to my home for the next 6 - 7 weeks. My little tent is nicely organized and decorated with prayer flags with my best wishes for my friends and family written on them; waving and sending good wishes with the wind. 

We have set up a plan looking like this:
APRIL
15th: Pudja Ceremony
16th: Training
17th: Training
18th: Remembrance day for the big accident last year
19th: Training
20th: Climb to the first ladder in the Khumbu Icefall
21st: Rest in EBC
22nd: Move to Camp 1 (C1)
23rd: Rest in C1
24th: Climb to Camp 2 (C2)
25th: Rest in C2
26th: Descend to Everest Base Camp (EBC)
27th - 30th: Rest in EBC
MAY
1st: Climb to C2
2nd: Rest in C2
3rd: Climb to Camp 3, touch and descend to C2
4th: Descend to EBC
5th - 9th: Rest below EBC
10th: Arrive EBC again
11th: Rest in EBC
12th: Climb to C2
13th: Rest in C2
14th: Climb to Camp 3
15th: Climb to Camp 4
16th: Rest in Camp 4
17th: Summit :) :) 

So this is the plan, but as you all know; all plans are made to fail at first try….No we do not hope so, but we have had a lot of snow the last days, and we have heard that there will be another weather system coming in. So we will be waiting out the weather if it is too bad. I will keep you posted on our progression. 

But first let me tell you about our life in Base Camp. We start our day every morning with breakfast at 8am, after breakfast we get some time to check internet (if it is up running) and «dress up» for the ice; that means getting our climbing gear on, such as big boots, harness, crampons, helmet, ice axe. Then we head out to the ice 5 minutes walk from our tents. 

As you all probably know Everest Base Camp is built on the Khumbu Glacier. That means, the glacier moving all the time and the camps have to be built up from the bottom every year. And we are actually living on the glacier. So our training area is right on our «doorstep». In the ice our sherpa team have set up different obstacles; ladders in different angles and ropes on steep ice walls. We practice here so that our transitions and different problem solving will go automatically when we are up in the Khumbu Icefall and on the mountain.

After some good hours training we go back to camp and our delicious lunch at 1pm. After lunch we normally have the time off until dinner at 6:30pm. In this spare time there is always some equipment to do improvement on, some emails to send, some pictures to transfer, a shower (bucket shower) to take or last but not least a lot of very good friends to visit. It is like a happy good family living here in EBC at the Khumbu glacier.

But the EBC is big, it will take me approximately 45 minutes to walk from one end to another. It is like a little city of tents this year housing 375 climbers and an equal amount of sherpas, and not to forget the staff (such as kitchen staff) supporting all the teams here. So it is pretty amazing to walk around Base Camp and meet all the people here and see all the impressive work been done constructing this Base Camp.

Life goes on here in Base Camp and in some camps the day ends with a movie night or with a good game of yatze. 

We now plan for our first move up the mountain. Tomorrow Monday the 20th we will make our first move towards the Khumbu Icefall. We will do a climb of approximately 3 hours and return to our home here in EBC before we Wednesday the 22nd will move up to Camp 1 above the icefall at 5800m. And if all goes well we will try to have two nights in C1 and 2 nights in C2 at 6300m before we return to EBC (5300m) the 26th.




The climb begins 

Today we went climbing 2 hours up the Khumbu Icefall, just to «get the feeling» and gain some altitude. Very early we met many teams coming down again.
This was the day were «everybody» wanted to move up to Camp 1, and that made major «traffic jam» up high. Many of my friends started out at 4am this morning, and we met them on their way down around 10am; they had to give up their move up to Camp 1 and turn around. A tricky 6 x ladder is making a bottleneck up very high in the icefall, and it is too dangerous to be sitting underneath it waiting for hours until it is your turn to climb it. Our climb was fantastic; it is so nice to be surrounded by the massive icefall, feeling so tiny little climbing in the blue, white and grey ice. It is nearly like the ice is talking to me, I feel so happy in-between all this white!
We had different reactions in my team, some were not feeling well and turned around early, some continued despite puking, some a bit anxious about being in the middle of the icefall, and some of us just enjoying it. I met both my friends in the Mountain Professionals team and my friends in the Hvitserk team and many many others whom I know from other climbs. This was a fantastic day in sun!