English version coming soon :)

Ama Dablam 2014

Vi flyr inn til Base Camp (BC). En fantastisk helikoptertur fra Makalu BC over Baruntse BC til Ama Dablam BC. Det er en helt fantastisk helikoptertur, utsikten er helt utrolig. Og møtet med den nye Base Campen er nesten et sjokk; her er det jo folksomt!! Vi har vært vant til å bare være vår lille gruppe, og nå er vi omgitt av mange team. Her er også mange klatrevenner som vi møter igjen. Det er veldig trivelig. Vi flytter raskt inn i teltene våre og inn kommer Ben flygende; det er hjertelig gjensyn. Han var med på Gurka-teamet på Makalu og nå kom han med helikopter fra Kathmandu for å klatre Ama Dablam med Garrett og meg. 

Vi er bra akklimatisert etter å ha bodd mellom 4800m og 6800m i over en måned og de siste 3 ukene ikke under 5700m. Det tærer på kroppen og vi merker det. Vi er slitne. Så nå planlegger vi med 4 dager i Base Camp bare for å spise, hvile, gå små turer og buldre litt i fjellet nær BC. Vi har deilig vær og det er jo masse «tykk» luft å puste her nede i BC. Vi monitorerer værvarselet og sammenlikner med andre team i BC. Her må vi planlegge slik at ikke vi er for mange oppe i fjellet på samme tid også, for det er det virkelig ikke plass til, spesielt i Camp 2.

Etter noen deilige dager i BC, pakker vi sekkene og starter på bestigningen av det utrolig vakre fjellet! Første dagen er en kort og fin dag hvor vi flytter fra BC på 4600m opp til Camp 1 på 5700m. Det er en fin dag hvor vi passerer kjentfolk i både «Yak Camp» og i nedre del av C1. Vi har strålende sol og nesten ingen vind. Vi klatrer opp det siste stykket og balanserer oss gjennom Camp 1 og videre bort til vår lille plass på eggen mot Camp 2. Her kommer vi oss i telt og får fyrt opp primus; mat, te, masse dårlig telthumor :) og tidlig kvelden med mageknip etter utallige latterkramper.

Morgenen etter tar vi oss god tid til frokost og venter på at den værste morgentrafikken har kommet seg forbi. De fleste er oppe tidlig og klokken 8 ligger vi i soveposen, drikker kaffe og titter på de andre som allerede har startet å klatre. Her kommer det til å bli mye kø. Vi starter senere og klatrer nesten for oss selv. Bare i «yellow tower» er det ventetid. Her er det flere som har problemer og vi blir stående å spille «stein, saks, papir» og digge musikk i fjellveggen en time før det er klart for oss å klatre opp. Det er deilig luftig klatring opp til Camp 2 på ca 5900m. Og i Camp 2 er det folksomt; et skikkelig fragleberg. Teltene klorer seg fast på den minste lille plass som det er mulig å få skviset inn et lite telt. Jeg er «heldig» å få min plass ytterst, med deler av teltet hengende i løse luften. Jeg legger sekken der så jeg ikke skal rulle ut. Her klikker vi oss ikke ut av selen før vi er trygt inne i teltet, og alt som skal gjøres utenfor teltet foregår i sele. Alle som passerer teltet, holder seg i det som et sikkerhetsrekkverk. 

Vi kommer til Camp 2 i 16tiden; nå er det bare å få i seg mat og drikke, klargjøre alt for toppstøtet og gå tidlig i soveposen. I 18tiden legger vi oss til å sove, det blir ikke så mange timene.

Allerede klokken 23 er vi oppe og får i oss litt suppe før vi kler oss og starter toppstøtet midnatt. Nå er det kaldt, men stjerneklart og lite vind, nærmest en perfekt toppnatt! Vi klatrer som ett av 3 team denne natten. Vi ligger langt forran de andre og det er ingen kø. Hele natten klatrer vi på sylskarpe egger og opp loddrette vegger, noen med overheng. Det er hard jobbing kontinuerlig helt til vi kommer opp til den gamle Camp 3 (6300m). Her tar vi oss 10 minutter pause men vinden er sterk her og det er for kaldt å ha lengre pause: en sjokolade, vann og vi klatrer videre. Herifra er det is og hardpakket snø opp gjennom Dablam breen. Lyset begynner å komme og det varme lyset fra de første solstrålene treffer fjellrekken i det fjerne. Det er fantastisk å se fargespillet over de hvite fjellene. Solstrålene er kjærkommne. Jeg forstår hvorfor man tilba solen før, jeg gjør det på hvert alpine toppstøt. Nå kommer lyset og varmen. Vi klatrer i jevnt tempo mot toppen og når den kl 0930. Her er en fantastisk utsikt, solskinn og nesten ingen vind. Vi nyter synet av 5 topper over 8000m: Mt Everest, Lhotse, Makalu, Cho Oyu og Kanchenjunga. Vi gumler sjokolade og drikker vann og koser oss i en time på toppen før vi starter nedstigningen. Nå er det viktig å holde konsentrasjonen oppe; vi har klatret siden midnatt. Det går fint nedover i en vakker utsikt. Vi er nede i Camp 2 ca kl 14, der slapper vi av litt før vi pakker sammen og starter 1530 å klatre videre ned til Camp 1. Nå går ting tregere, her må en konsentrere seg; det er teknisk klatring og vi er slitne nå. Alt går veldig bra og vi er nede i Camp 1 rett før det blir mørkt litt over kl 17. Her får vi i oss mat og drikke før vi slukner raskt.

Neste morgen spiser vi frokost og pakker sammen, laster opp og starter på turen ned til Base Camp. Det føles som en «mini-tur» sammenliknet med toppstøtet som tok 17 timer. 

Nede i Base Camp overrasker våre venner oss med skikkelig kake og whiskey. Det blir en trivelig kveld i BC før vi dagen etter pakker sammen og starter vår 2 dagers vandring ned til Lukla hvor vi skal fly ut til Kathmandu.

Vandreturen er en fantastisk reise i natur og kultur. Første dagen går vi til Namche Bazar og neste dag går vi til Lukla. Underveis bor vi på te-hus og besøker gode kaffeer og handler hos de lokale kjøpmennene. Og i Både Namche Bazar og Lukla må vi selvfølgelig prøve oss på «natte-livet». Og den tredje dagen, etter bare noen timers venting flyr vi ut fra Lukla til Kathmandu.

Klatreeventyret er over for denne gang, men jeg kommer snart tilbake :)

Tiden mens vi er i BC og oppe i fjellet krever dessverre livet til 4 klatrere. Våre tanker går til deres pårørende.