Come with me on a wonderful and meaningful journey in the mountains of Helambu:
Please read my story below the slideshow
Please read my story below the slideshow
For NORWEGIAN text, please scroll down
HELAMBU, A MEANINGFUL TREK
One week in lovely Helambu!
What a nice trip. We started out one early morning from Kathmandu; an already busy city with lots of roadworks due to new water pipes laid from Melamchi ... and that's where we are heading out.
We arrive Shermathang in time to enjoy the sunset over the mountains. So beautiful, so quiet and serene. We move into the corrugated iron shed, the temporary shelters made after the earthquake.
We feel so lucky !!
Next day starts in the best ever possible way; after breakfast we get a visit from the poorest families in the village. Our dear landlady sent for them because we wanted to deliver out warm clothes, shoes and little teddy bears brought with us from friends in Norway.
It's so amazing to see the gratitude in the modest lovely people, who are showing such an amazing strength and joy even though they have lost everything after the earthquake.
After this great start to the day, we begin our journey; we walk through rhododendron forests, over landslides and past Stupas until we arrive TharkeGhyang. Here we enjoy our dinner together with the family on the dirt floor around the open fire. All the children are spread out on the floor doing their homework, or they are helping in the kitchen. It's so great to get so close to the culture and the people that we are visiting.
Next day after waiving goodbye to the school children we descend 1,000 meters and then up 1200 meters to MelamchiGaoun. We stay here for two nights and settle in with the local life in this small mountain village. The guys use the day playing football with the locals in between rain showers. Their football field is in the ruins of a temple.
We also visited a poor family and handed out clothes. We visit the school and a holy cave in a "forest of prayer flags."
Fifth day we wake up to a beautiful view; the landscape is covered in white, and we start on the 1100 meteres steep hill side up to Tharepati. We see the tiger's paw tracks in the snow, we build a snowman along the way and get some snow showers on the way to the top. At the top we enjoy the breathtaking view, and of course start building snow castle, have snowball fight, enjoying many cups of coffee!
The night is so clear and the sky is full of stars...and it feels like they are so close! At 06 o'clock the morning after, the earlybirds are up to watch the sunrise over the Everest mountainrange. It is amazing!!
After a delicious breakfast we start our walk toward Kutumsang where our beloved guide (and my nepali brother) Laki comes from.
As we approach Kutumsang, it is great to see that the village has started to rise again from the earthquake in 2015.
It's so great to be back with my Nepali family again. Here in Kutumsang I feel at home !!!
This evening we are all sitting in the temporary shelter on the dirt floor and eat dinner; our extended family is gathered, and the little ones fall asleep in our arms around the fire while Lakis brother tells about how it is to live as a monk in a monastery far away from home.
The morning after we visit one of the schools I got built after the earthquakes. The teachers and the students welcomed us warmly and we joind some of the classes before we went over to the construction site; the new permanent school will be finished during this year.
We also visited one of the health posts which I was happy to got build after the earthquake. I am so happy to announce that they are almost finished with the permanent building which is funded by CAN (Comunity Action Nepal). The nurse said that the tent which we donated just after the big earthquake, has been used as a delivery room, and 20 children have been born here, only one died. They have had between 5 and 25 patients daily so she was very grateful for the temporary buildings they have had these two years. After this wonderful morning, we start our little hike down to the jeep that will take us back to Kathmandu.
It has been a memorable trip in fantastic surroundings. We have made new friends, we have seen progress, we have supported some of those who needed it the most, I have monitored my projects, we have visited family and old friends. and above all, we have enjoyed wonderful nature, culture, friendship and contributed to a better life.
HELAMBU, EN MENINGSFULL VANDRETUR
Vi startet en tidlig morgen fra Kathmandu, en allerede travel by med masse veiarbeid pga at nye vannledninger legges helt fra Melamchi...og hit skal jo vi. Etter noen morsome timer på vaskebrettvei tar vi en lunsj-stopp på en gate-restaurant med svale-rede i taket. 3 små nebb fylles til stadig med insekter fra en travel svalemor. Morsom lunsjunderholdning.
Vi ankommer Shermathang i tide til å nyte solnedgangen over fjellene. Så vakkert, så stille og fredfult. Vi flytter inn i bølgeblikkskur. Vi føler oss så heldige!!
Dagen etter har vi den beste start på dagen; etter frokost får vi besøk av de fattigste familiene i landsbyen. Vår kjære husvert har sendt bud etter dem for vi vil så gjerne dele ut masse varme klær og litt bamser som vi har vært heldige å få med oss fra Norge.
Det er så fantastisk å se takknemligheten i de beskjedne flotte menneskene som viser slik en fantastisk styrke og glede selv om de kun har hullete gensere, ingen sokker og dårlige sandaler.
Etter denne fine starten på dagen, vandrer vi videre gjennom rhododendron-skoger, over jordskred og forbi stupaer til vi ankommer TharkeGhyang. Her nyter vi også middagen våres sammen med familien på jordgulvet rundt grua. Alle barna sitter rundt oss og gjør lekser eller hjelper til i kjøkkenkroken. Det er så flott å komme så nær kulturen og folket som vi får besøke.
Sara blir dessverre dårlig i magen og neste dag hjelper Jimmi og Tashi med å bære henne ned de 1000 høydemeterne til bussen som vi tar opp til MelamchiGaoun. Her besøker vi sykestua og Sara får kyndig tilsyn av sykepleieren som kommer på "hjemmebesøk". Vi blir her to netter slik at Sara kan bli rask igjen til resten av turen. Og ikke minst slik at vi også får opplevd livet i denne lille fjell-landsbyen. Gutta bruker dagen til fotballkamper mellom regnbygene. Fotballene de spiller med blir gitt til gutta i landsbyen med STORE smil som takk takk. Vi får også besøkt en fattig familie og levert ut klær. Vi besøker skolen og en hellig grotte i en "bønneflagg-skog".
Femte dagen våkner vi til et nydelig hvitt snødekket landskap og vi starter på de 1100 høydemeterne opp til Tharepati. Vi ser merkelige potespor i snøen, bygger snømann underveis og får både sol og snøbyger på veien opp mot toppen. Vell oppe bygger vi snøborg, har snøball-kamp, nyter mange kopper kaffe og ikke minst nyter vi den fantastiske utsikten!
Natten er stjerneklar og morgenen etter er de aller ivrigste oppe kl 06 for å få med seg soloppgangen over Everest. Det er fantastisk!!!
Og etter en deilig frokost går turen nedover mot Kutumsang hvor vår kjære guide (og min nepali bror) Laki kommer fra. På veien ned går vi innom Lakis onkel, hilser på og spiser lunsj hos han. Vi kommer lavere nå og snøen blir borte på ca 2800m. Når vi nærmer oss Kutumsang blir det mere liv. Her spilles det volleyball ved stupaen og det er fantastisk å se at landsbyen er i fred med å reise seg igjen etter jordskjelvet i 2015.
Det er så flott å komme hjem til min nepali familie igjen. Her i Kutumsang føler jeg meg hjemme!!!
Og det er så trivelig å denne gangen ha med venner hjem. Vi sitter alle på jordgulvet og spiser middag; hele stor-familien er samlet, og de små sovner i armene våre rundt bålet mens Lakis storebror forteller om hvordan det er å leve som munk i et kloster langt hjemmefra.
Morgenen etter våkner vi til fuglesang og vi spiser frokost ute på gressbakken før vi drar på besøk til en av skolene som jeg fikk bygd opp etter jordskjelvene. Vi blir tatt så godt imot og vi får bli med på noe av undervisningen før vi går og ser på byggeprosessen av den nye permanente skolen som vil komme opp i løpet av året. Vi rekker også å besøke helse-stasjonen som jeg satt opp etter jordskjelvet. Her er de nesten ferdige med den permanente bygningen som er finansiert av CAN (Comunity Action Nepal). Sykepleieren forteller at teltet som vi skaffet like etter det store jordskjelvet, har blitt brukt som fødestue, og 20 barn er født her, bare en døde (på grunn av at babyen lå feil vei). De har hatt mellom 5 og 25 pasienter daglig så hun er veldig takknemlig for at de har hatt de midlertidige bygningene disse to årene. Det har virkelig vært bruk for dem.
Nå har vi bare en liten to-timers vandretur ned til jeepen som skal ta oss tilbake på vaskebrett-veien til Kathmandu.
Det har vært en minnerik tur i fantastiske omgivelser. Vi har fått nye venner, vi har sett fremgang på landsbygda, vi har støttet noen av de som trengte det mest, jeg har fått monitorert prosjektene mine, hilst på familie og gamle venner. Ikke minst har vi nytt natur, kultur, vennskap og bidradd til en bedre hverdag.
HELAMBU, A MEANINGFUL TREK
One week in lovely Helambu!
What a nice trip. We started out one early morning from Kathmandu; an already busy city with lots of roadworks due to new water pipes laid from Melamchi ... and that's where we are heading out.
We arrive Shermathang in time to enjoy the sunset over the mountains. So beautiful, so quiet and serene. We move into the corrugated iron shed, the temporary shelters made after the earthquake.
We feel so lucky !!
Next day starts in the best ever possible way; after breakfast we get a visit from the poorest families in the village. Our dear landlady sent for them because we wanted to deliver out warm clothes, shoes and little teddy bears brought with us from friends in Norway.
It's so amazing to see the gratitude in the modest lovely people, who are showing such an amazing strength and joy even though they have lost everything after the earthquake.
After this great start to the day, we begin our journey; we walk through rhododendron forests, over landslides and past Stupas until we arrive TharkeGhyang. Here we enjoy our dinner together with the family on the dirt floor around the open fire. All the children are spread out on the floor doing their homework, or they are helping in the kitchen. It's so great to get so close to the culture and the people that we are visiting.
Next day after waiving goodbye to the school children we descend 1,000 meters and then up 1200 meters to MelamchiGaoun. We stay here for two nights and settle in with the local life in this small mountain village. The guys use the day playing football with the locals in between rain showers. Their football field is in the ruins of a temple.
We also visited a poor family and handed out clothes. We visit the school and a holy cave in a "forest of prayer flags."
Fifth day we wake up to a beautiful view; the landscape is covered in white, and we start on the 1100 meteres steep hill side up to Tharepati. We see the tiger's paw tracks in the snow, we build a snowman along the way and get some snow showers on the way to the top. At the top we enjoy the breathtaking view, and of course start building snow castle, have snowball fight, enjoying many cups of coffee!
The night is so clear and the sky is full of stars...and it feels like they are so close! At 06 o'clock the morning after, the earlybirds are up to watch the sunrise over the Everest mountainrange. It is amazing!!
After a delicious breakfast we start our walk toward Kutumsang where our beloved guide (and my nepali brother) Laki comes from.
As we approach Kutumsang, it is great to see that the village has started to rise again from the earthquake in 2015.
It's so great to be back with my Nepali family again. Here in Kutumsang I feel at home !!!
This evening we are all sitting in the temporary shelter on the dirt floor and eat dinner; our extended family is gathered, and the little ones fall asleep in our arms around the fire while Lakis brother tells about how it is to live as a monk in a monastery far away from home.
The morning after we visit one of the schools I got built after the earthquakes. The teachers and the students welcomed us warmly and we joind some of the classes before we went over to the construction site; the new permanent school will be finished during this year.
We also visited one of the health posts which I was happy to got build after the earthquake. I am so happy to announce that they are almost finished with the permanent building which is funded by CAN (Comunity Action Nepal). The nurse said that the tent which we donated just after the big earthquake, has been used as a delivery room, and 20 children have been born here, only one died. They have had between 5 and 25 patients daily so she was very grateful for the temporary buildings they have had these two years. After this wonderful morning, we start our little hike down to the jeep that will take us back to Kathmandu.
It has been a memorable trip in fantastic surroundings. We have made new friends, we have seen progress, we have supported some of those who needed it the most, I have monitored my projects, we have visited family and old friends. and above all, we have enjoyed wonderful nature, culture, friendship and contributed to a better life.
HELAMBU, EN MENINGSFULL VANDRETUR
Vi startet en tidlig morgen fra Kathmandu, en allerede travel by med masse veiarbeid pga at nye vannledninger legges helt fra Melamchi...og hit skal jo vi. Etter noen morsome timer på vaskebrettvei tar vi en lunsj-stopp på en gate-restaurant med svale-rede i taket. 3 små nebb fylles til stadig med insekter fra en travel svalemor. Morsom lunsjunderholdning.
Vi ankommer Shermathang i tide til å nyte solnedgangen over fjellene. Så vakkert, så stille og fredfult. Vi flytter inn i bølgeblikkskur. Vi føler oss så heldige!!
Dagen etter har vi den beste start på dagen; etter frokost får vi besøk av de fattigste familiene i landsbyen. Vår kjære husvert har sendt bud etter dem for vi vil så gjerne dele ut masse varme klær og litt bamser som vi har vært heldige å få med oss fra Norge.
Det er så fantastisk å se takknemligheten i de beskjedne flotte menneskene som viser slik en fantastisk styrke og glede selv om de kun har hullete gensere, ingen sokker og dårlige sandaler.
Etter denne fine starten på dagen, vandrer vi videre gjennom rhododendron-skoger, over jordskred og forbi stupaer til vi ankommer TharkeGhyang. Her nyter vi også middagen våres sammen med familien på jordgulvet rundt grua. Alle barna sitter rundt oss og gjør lekser eller hjelper til i kjøkkenkroken. Det er så flott å komme så nær kulturen og folket som vi får besøke.
Sara blir dessverre dårlig i magen og neste dag hjelper Jimmi og Tashi med å bære henne ned de 1000 høydemeterne til bussen som vi tar opp til MelamchiGaoun. Her besøker vi sykestua og Sara får kyndig tilsyn av sykepleieren som kommer på "hjemmebesøk". Vi blir her to netter slik at Sara kan bli rask igjen til resten av turen. Og ikke minst slik at vi også får opplevd livet i denne lille fjell-landsbyen. Gutta bruker dagen til fotballkamper mellom regnbygene. Fotballene de spiller med blir gitt til gutta i landsbyen med STORE smil som takk takk. Vi får også besøkt en fattig familie og levert ut klær. Vi besøker skolen og en hellig grotte i en "bønneflagg-skog".
Femte dagen våkner vi til et nydelig hvitt snødekket landskap og vi starter på de 1100 høydemeterne opp til Tharepati. Vi ser merkelige potespor i snøen, bygger snømann underveis og får både sol og snøbyger på veien opp mot toppen. Vell oppe bygger vi snøborg, har snøball-kamp, nyter mange kopper kaffe og ikke minst nyter vi den fantastiske utsikten!
Natten er stjerneklar og morgenen etter er de aller ivrigste oppe kl 06 for å få med seg soloppgangen over Everest. Det er fantastisk!!!
Og etter en deilig frokost går turen nedover mot Kutumsang hvor vår kjære guide (og min nepali bror) Laki kommer fra. På veien ned går vi innom Lakis onkel, hilser på og spiser lunsj hos han. Vi kommer lavere nå og snøen blir borte på ca 2800m. Når vi nærmer oss Kutumsang blir det mere liv. Her spilles det volleyball ved stupaen og det er fantastisk å se at landsbyen er i fred med å reise seg igjen etter jordskjelvet i 2015.
Det er så flott å komme hjem til min nepali familie igjen. Her i Kutumsang føler jeg meg hjemme!!!
Og det er så trivelig å denne gangen ha med venner hjem. Vi sitter alle på jordgulvet og spiser middag; hele stor-familien er samlet, og de små sovner i armene våre rundt bålet mens Lakis storebror forteller om hvordan det er å leve som munk i et kloster langt hjemmefra.
Morgenen etter våkner vi til fuglesang og vi spiser frokost ute på gressbakken før vi drar på besøk til en av skolene som jeg fikk bygd opp etter jordskjelvene. Vi blir tatt så godt imot og vi får bli med på noe av undervisningen før vi går og ser på byggeprosessen av den nye permanente skolen som vil komme opp i løpet av året. Vi rekker også å besøke helse-stasjonen som jeg satt opp etter jordskjelvet. Her er de nesten ferdige med den permanente bygningen som er finansiert av CAN (Comunity Action Nepal). Sykepleieren forteller at teltet som vi skaffet like etter det store jordskjelvet, har blitt brukt som fødestue, og 20 barn er født her, bare en døde (på grunn av at babyen lå feil vei). De har hatt mellom 5 og 25 pasienter daglig så hun er veldig takknemlig for at de har hatt de midlertidige bygningene disse to årene. Det har virkelig vært bruk for dem.
Nå har vi bare en liten to-timers vandretur ned til jeepen som skal ta oss tilbake på vaskebrett-veien til Kathmandu.
Det har vært en minnerik tur i fantastiske omgivelser. Vi har fått nye venner, vi har sett fremgang på landsbygda, vi har støttet noen av de som trengte det mest, jeg har fått monitorert prosjektene mine, hilst på familie og gamle venner. Ikke minst har vi nytt natur, kultur, vennskap og bidradd til en bedre hverdag.
RSS Feed
