FOR ENGLISH; SCROLL DOWN
Dette er skolen hvor Enocke og Ntabazi går. Nå har jeg vært på besøk der flere ganger, og har lyst til å dele med dere hvordan det er på denne vesle skolen.
Tidlig tidlig på morgenen drar Enocke og Ntabazi hjemmefra på en liten motorsykkel-taxi som vi kaller “bodaboda”. De kjører avgårde på støvete og humpete veier i allslags vær. Den støvete veien går over i en hardt trafikkert vei som går fra flyplassen, gjennom Entebbe og videre ut til hovedstaden Kampala. Det tar dem cirka 40 minutter å nå skolen, og her starter de hver mandag til fredag klokken 08. Skolen har cirka 70 elever hvor 43 av disse bor på skolen (internat). Det er ganske utrolig å prøve å forstå at 70 elever med spesielle behov går på denne bittelille skolen som bare har 4 klasserom, og at det faktisk bor 43 elever her når de bare har 2 sovesaler, et hønsehus, et utendørs kjøkken og disse 4 klasserommene hvorav ett har en knøttliten TV. Men de har til gjengjeld en deilig stor hage med noen slitne lekeapparater og et fantastisk stort mango-tre.
Når jeg kommer blir jeg alltid møtt med smil og rop og sang og glede. Det er deilig å møte dem og være hos dem. Forrige gang jeg kom samlet dem sammen alle elevene og sang en velkommen-sang for meg. De danset og lo, det var ekte glede. Og de har så veldig veldig lite.
Jeg tenkte; ja her har vi jaggu mye å lære!
Undervisningen på skolen er ganske enkel da de ikke har mange hjelpemidler. Det går ut på å få barna til å lære noe som er enkelt men som de muligens kan overleve på. Som for eksempel å lage mat eller å dyrke jorda eller å lage armbånd som de kan selge.
Det er få lærere på skolen, og det er mange individuelle behov, så det er vanskelig å tilrettelegge for den enkelte.
Dette er skolen hvor Enocke og Ntabazi går. Nå har jeg vært på besøk der flere ganger, og har lyst til å dele med dere hvordan det er på denne vesle skolen.
Tidlig tidlig på morgenen drar Enocke og Ntabazi hjemmefra på en liten motorsykkel-taxi som vi kaller “bodaboda”. De kjører avgårde på støvete og humpete veier i allslags vær. Den støvete veien går over i en hardt trafikkert vei som går fra flyplassen, gjennom Entebbe og videre ut til hovedstaden Kampala. Det tar dem cirka 40 minutter å nå skolen, og her starter de hver mandag til fredag klokken 08. Skolen har cirka 70 elever hvor 43 av disse bor på skolen (internat). Det er ganske utrolig å prøve å forstå at 70 elever med spesielle behov går på denne bittelille skolen som bare har 4 klasserom, og at det faktisk bor 43 elever her når de bare har 2 sovesaler, et hønsehus, et utendørs kjøkken og disse 4 klasserommene hvorav ett har en knøttliten TV. Men de har til gjengjeld en deilig stor hage med noen slitne lekeapparater og et fantastisk stort mango-tre.
Når jeg kommer blir jeg alltid møtt med smil og rop og sang og glede. Det er deilig å møte dem og være hos dem. Forrige gang jeg kom samlet dem sammen alle elevene og sang en velkommen-sang for meg. De danset og lo, det var ekte glede. Og de har så veldig veldig lite.
Jeg tenkte; ja her har vi jaggu mye å lære!
Undervisningen på skolen er ganske enkel da de ikke har mange hjelpemidler. Det går ut på å få barna til å lære noe som er enkelt men som de muligens kan overleve på. Som for eksempel å lage mat eller å dyrke jorda eller å lage armbånd som de kan selge.
Det er få lærere på skolen, og det er mange individuelle behov, så det er vanskelig å tilrettelegge for den enkelte.
 |  |
Og nå vil jeg fortelle en ganske utrolig tilleggs-historie; Jeg har jo fortalt mine kollegaer her nede i Uganda om familien i Kigungu og om Enocke og Ntabazi. To av mine kollegaer drog til Entebbe Children’s Wellfare Primary School og besøkte barnene. Min danske kollega Thomas gikk så hjem og startet å søke på nettet og fant ut at hans bestemor var med å grunnlegge organisasjonen Verdens Børn som nå er hovedsponsor til denne skolen. Er det ikke ganske utrolig…hvilke tilfeldigheter…at min kollega sin bestemor har vært med å grunnlegge organisasjonen som nå er hovedsponsor til skolen hvor Enocke og Ntabazi går. Og at Enocke trengte fadder, - noe som min kollega Thomas og hans kone Jessica nå har tatt på seg ansvaret for.
Tusen takk Thomas og Jessica!
Verdens Børn (www.verdensboern.dk) er en liten organisasjon i Danmark som holder sin beskyttende hånd over denne lille skolen. Det er mulig å støtte dem i deres arbeide ved å bli fadder eller ved å støtte til selve skolen med drift og materialer/bygging. Jeg anbefaler på det sterkeste denne organisasjonen. Jeg har vært i tett kontakt med dem og er trygg på at hele bidraget (jeg vet hvor mye kostnaden er her nede, og hvor mye det koster å være fadder gjennom Verdens Barn, og det er ingen mellomlegg her) vil gå direkte til skolen eller barnet du er fadder til.
Tusen takk til Verdens Børn for arbeidet dere gjør!
Og tusen takk til alle barnene på Entebbe Children’s Wellfare Primary School som på en så hjertelig og enkel måte forteller meg hva som virkelig gir oss glede her i livet.
Tusen takk Thomas og Jessica!
Verdens Børn (www.verdensboern.dk) er en liten organisasjon i Danmark som holder sin beskyttende hånd over denne lille skolen. Det er mulig å støtte dem i deres arbeide ved å bli fadder eller ved å støtte til selve skolen med drift og materialer/bygging. Jeg anbefaler på det sterkeste denne organisasjonen. Jeg har vært i tett kontakt med dem og er trygg på at hele bidraget (jeg vet hvor mye kostnaden er her nede, og hvor mye det koster å være fadder gjennom Verdens Barn, og det er ingen mellomlegg her) vil gå direkte til skolen eller barnet du er fadder til.
Tusen takk til Verdens Børn for arbeidet dere gjør!
Og tusen takk til alle barnene på Entebbe Children’s Wellfare Primary School som på en så hjertelig og enkel måte forteller meg hva som virkelig gir oss glede her i livet.
ENGLISH:
This is the school where Enocke and Ntabazi are attending. I have been visiting them several times, and now I wanted to share with you how it is at this tiny little school.
Early, early in the morning Enocke and Ntabazi leave home on a motorcycle-taxi which we call “bodaboda”. They drive along the dirt roads in all kind of weather. This bumpy and dusty road leads in to the heavily trafficked road that runs from the airport, through Entebbe and on to the capital Kampala. Their journey takes about 40 minutes before they reach school where they have to be at 8am every Monday to Friday.
The school has approximately 70 students, of whom 43 are attending the boarding school. It's quite amazing to try to understand that 70 students with special needs go to this tiny school with only 4 classrooms and that there are actually 43 students living here full-time when they only have 2 dorms, an outdoor kitchen and the 4 classrooms one of which has a tiny TV. But they do have a lovely big garden with some well used toys and a big mango tree.
When I arrive, I am always greeted with big smiles and songs of joy. It's so great to visit them. And last time they gathered al the students and song a welcome song for me. They danced and laughed, it was so nice to see and feel the joy in their song. And they have so very very little, but express so much happiness.
We do have a lot to learn from them!
The teaching program at this school is simle, as they do not have a lot of assets nor do they have many teachers or specialists. So it's about getting the kids to learn something that's simple but useful for their survival in this harsh world. They do learn a kind of sign language, and they learn basics, but they also learn how to cook or to take care of their chickens, and how to make simple bracelets which they can sell at the market.
Let me add this rather amazing story;
I have told my colleagues here in Uganda about the family in Kigungu and about Enocke and Ntabazi. Two them went to Entebbe Children's Wellfare Primary School and visited the children. My Danish colleague Thomas went back home and started a online search and, believe it or not…. he found out that his grandmother was one of the founder of the organisation “Verdens Børn” which is the main sponsor of Entebbe Welfare Primary School. What an amazing coincidences ... that my colleague's grandmother has been setting up the organisation which is now the main sponsor of the school where Enocke and Ntabazi goes. Enocke was one of the children who needed sponsors, …but not anymore :) Thomas and his wife have decided to be his sponsors!
Thank you very much Thomas
Verdens Børn (www.verdensboern.dk) is a small NGO in Denmark.
Please check out their web page and consider a donation or become a sponsor.
I can strongly recommend this organisation. I have been in close contact with them and am confident that your entire contribution (I know how much the cost is down here and how much it costs to be sponsors through the World Children, and there is no intermediate here) will go straight to the school or the child you are sponsoring.
Thank you very much to the Verdens Børn for the work you do! And thank you to all the children at Entebbe Children's Wellfare Primary School, whom in such a warm and simple way tells me what really gives us joy in life.
This is the school where Enocke and Ntabazi are attending. I have been visiting them several times, and now I wanted to share with you how it is at this tiny little school.
Early, early in the morning Enocke and Ntabazi leave home on a motorcycle-taxi which we call “bodaboda”. They drive along the dirt roads in all kind of weather. This bumpy and dusty road leads in to the heavily trafficked road that runs from the airport, through Entebbe and on to the capital Kampala. Their journey takes about 40 minutes before they reach school where they have to be at 8am every Monday to Friday.
The school has approximately 70 students, of whom 43 are attending the boarding school. It's quite amazing to try to understand that 70 students with special needs go to this tiny school with only 4 classrooms and that there are actually 43 students living here full-time when they only have 2 dorms, an outdoor kitchen and the 4 classrooms one of which has a tiny TV. But they do have a lovely big garden with some well used toys and a big mango tree.
When I arrive, I am always greeted with big smiles and songs of joy. It's so great to visit them. And last time they gathered al the students and song a welcome song for me. They danced and laughed, it was so nice to see and feel the joy in their song. And they have so very very little, but express so much happiness.
We do have a lot to learn from them!
The teaching program at this school is simle, as they do not have a lot of assets nor do they have many teachers or specialists. So it's about getting the kids to learn something that's simple but useful for their survival in this harsh world. They do learn a kind of sign language, and they learn basics, but they also learn how to cook or to take care of their chickens, and how to make simple bracelets which they can sell at the market.
Let me add this rather amazing story;
I have told my colleagues here in Uganda about the family in Kigungu and about Enocke and Ntabazi. Two them went to Entebbe Children's Wellfare Primary School and visited the children. My Danish colleague Thomas went back home and started a online search and, believe it or not…. he found out that his grandmother was one of the founder of the organisation “Verdens Børn” which is the main sponsor of Entebbe Welfare Primary School. What an amazing coincidences ... that my colleague's grandmother has been setting up the organisation which is now the main sponsor of the school where Enocke and Ntabazi goes. Enocke was one of the children who needed sponsors, …but not anymore :) Thomas and his wife have decided to be his sponsors!
Thank you very much Thomas
Verdens Børn (www.verdensboern.dk) is a small NGO in Denmark.
Please check out their web page and consider a donation or become a sponsor.
I can strongly recommend this organisation. I have been in close contact with them and am confident that your entire contribution (I know how much the cost is down here and how much it costs to be sponsors through the World Children, and there is no intermediate here) will go straight to the school or the child you are sponsoring.
Thank you very much to the Verdens Børn for the work you do! And thank you to all the children at Entebbe Children's Wellfare Primary School, whom in such a warm and simple way tells me what really gives us joy in life.
RSS Feed
