MountainVibs VibekeAndreaSefland
  • About me
  • Come with me
  • Own Expeditions
    • Dhaulagiri 2021
    • Makalu 2019
    • Noshaq, Afghanistan 2018
    • Mt Vinson 2018
    • Everest 2017
    • Lhotse 2017
    • Diran, Pakistan 2016
    • Khan Tengri, Kyrgyzstan 2015
    • Everest - Lhotse 2015
    • Carsyensz Pyramid 2015
    • Aconcagua 2015
    • Ama Dablam 2014
    • Makalu 2014
    • Kilimanjaro 2014
    • Denali 2014
    • Elbrus 2013
    • Manaslu 2012
    • Kilimanjaro 2011
    • Mt Blanc 2011
    • Aconcagua 2011
    • Svalbard Spitsbergen 1994
    • Svalbard Spitsbergen 1993
  • SPEAKING
  • Blog
  • Media
  • Partners
  • Aid Projects
    • Aid Projects Nepal
    • Aid Projects Africa
  • Contact me

I could have looked the other way.. (part 1)

9/7/2017

0 Comments

 
The mother was beating her disabled child

I could have run past,
I could have looked the other way...

I didn't. I stopped and got the story;
Follow my blog and get their story

And remember my mom's wise word; "there is always a reason"
Picture
FOR ENGLISH: SCROLL DOWN
Jeg stoppet.

Jeg var ute på min daglige løpetur. Denne morgenen hadde jeg bestemt meg for en rolig langkjørings-økt rundt flyplassen. Denne turen går forbi et dusin av politivakter og militære kontrollposter før den strekker seg ut langs rullebanens gjerder.
Politiet og soldatene er like overrasket hver gang jeg løper forbi dem; løper du? hvor skal du? hvor langt skal du uten motorsykkel? ... de syns nok jeg er et veldig merkelig fenomen. Veien fører ut til en liten fisker-landsby som ligger på sandbanken utenfor flyplassens rullebane. Jeg løp gjennom denne lille landsbyen da min oppmerksomhet ble fanget av en skrikende gutt. Han lå i skyggen av et lite skur mens en kvinne slo ham med et sopelime. Jeg stoppet og gikk over til den lille gutten som raskt ble etterlatt til seg selv gråtende i skyggen. Han gråt voldsomt. Da jeg satte meg ned for å trøste ham, skjønte jeg at han ikke var som alle andre barn; han var en funksjonshemmet liten gutt. Jeg begynte å synge for ham ... en norsk godnatt-vise ... den eneste jeg kunne huske akkurat da. ..da begynte han å gråte enda mer. Flere barn stimlet rundt oss ... enda en funksjonshemmet gutt kom og klamret seg til meg. Et av barna som kom; en gutt som ville bli kalt Jackson, snakket bra engelsk. Han fortalte meg at de to funksjonshemmede guttene er brødre. Og han som ble slått, hadde stjålet en tomat fordi han var sulten.

Jeg forsto at denne historien har flere nyanser, den er dypere enn hva man ser på overflaten. Som min kjære mor alltid sier: "Det finnes alltid en grunn"
Den lille gutten som snakket engelsk, Jackson, viste meg veien til guttens mor. Hun så veldig sliten ut. Hun hadde gjort et forsøk på sette opp håret sitt i noen fletter samtidig som hun stod bøyd over en enorm klesvask. Hun var svært medtatt, og deres lille hjem; ja jeg er ganske sikker på at ingen av dere ikke engang ville plassert sykkelen deres der over natten. Det var et lite lite skur av grove planker med masse hull i både veggene og taket. Hun hadde ingenting, men hun hadde sine fire gutter, to av dem funksjonshemmede. Og alle skulle jo egentlig ha mat hver dag, og kanskje litt klær, og transport til skolen, og et lite stykke såpe slik at de kunne få seg et bad…

Jeg satte meg ned og snakket med dem.

ENGLISH

I stopped.
I was out on my daily run. This morning I was running the long run around the airfield. This run goes passing through a dusin of police and army check points before it stretches out along the airfield. The police and army men are so surprised every time I pass them; are you running? are you going far?…they think I am very strange.
The road leads to a tiny little village settled on the sandbank alongside the airfield. I was running through it when my attention was caught by a screaming boy. He was laying in the shadow of a little shed while a woman was beating him with a brom.
I stopped and I walked over to the little boy left alone in the shadow. He was crying. I sat down to comfort him then I realised he was not like all other children. He was a disabled little boy. I started singing for him…a Norwegian lullaby …the only one I could remember right then. ..he started to cry even more.
Some children came gathering around us…another disabled boy came and clinged around my neck. One of the children, a boy who wanted to be called Jackson, spoke good english. He told me that the two disabled boys are brothers. And the one who were beaten had stolen a tomato because he was hungry.

I understood that this story is not a shallow one.
As my dear mom always tells me: “there is always a reason”
The little boy who spoke english, Jackson, showed me the way to the boys mother. She looked so tired and she was trying to put her hair into something like braids at the same time as she was doing the laundry. She looked like a mess…and their little home was less than a place any of you would place your bicycle overnight. It was a tiny little shed with plenty of wholes in the walls and a leaking roof.
She had nothing
But she had her 4 boys, 2 of them disabled. And all of them should have food every day, (where supposed to be fed) and maybe some clothes, and transportation to school, and a little piece of soap so they could have a bath.

I sat down and talked with them. 
Picture
0 Comments



Leave a Reply.

    Author

    Vibeke Andrea Sefland: 
    I will keep you updated on my adventures around the world and I hope to give you motivation to go and find your mountain!

    Archives

    July 2019
    March 2018
    February 2018
    October 2017
    September 2017
    April 2017
    March 2017
    February 2017
    October 2016
    August 2016
    July 2016
    June 2016
    February 2016
    January 2016
    December 2015
    November 2015
    April 2015
    September 2014
    August 2014
    July 2014
    June 2014

    Categories

    All

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.