I could have run past,
I could have looked the other way...
I didn't. I stopped and got the story;
Follow my blog and get their story
And remember my mom's wise word; "there is always a reason"
FOR ENGLISH; SCROLL DOWN
Først gav jeg Juliet (moren) 20 000 shilling ... det er cirka 45 kroner. Hun sendte straks Eric, den 7år gamle sønnen avgårde for å handle det hun trengte til å lage litt mat til guttene sine. Hun begynte å lage mat med det samme. Og guttene ventet med glede i øynene! Hun fortalte meg om hennes funksjonshemmede sønner Enock (9) og Ntabazi (8), og at hennes største ønske var å få dem på kostskole for barn med spesielle behov.
Hennes største drøm, som hun trodde aldri vil gå i oppfyllelse, var å få sitt eget lille stykke land hvor hun kunne bygge sitt hjem. Nå leier hun stedet der hun har sitt skur. Det koster cirka 70 kr per måned. Og et lite stykke land vil koste cirka 2200 kroner.
Jeg tenkte; Wow, vi har faktisk små barn hjemme som nesten tar for gitt at de vil få en ny playstation for den summen penger. Og her står jeg foran en mor som bare kan drømme om å ha et lite stykke land til samme pris.
Jeg bestemte meg for å hjelpe dem, så neste dag drog jeg på shopping.
Shopping med en langsiktig plan!
Jeg kjøpte en diger sekk med kull og en liten ovn. Jeg kjøpte mel, salt og matolje. Dette er en startpakke for henne til å etablere og få igang sitt lille brødbakeri, slik at hun kan selge brød til fiskerne i landsbyen.
Deretter kjøpte jeg ris og bønner, slik at hun kan brødfø sin lille familie i minst en måned. Neste gang jeg besøker henne, vil jeg gi henne materialer til å bygge et hønsehus, samt 5 kyllinger slik at hun kan få egg, både til å selge og til deres eget forbruk.
Naboene kom stimlende sammen og var så glade. Nå kunne hun sørge for seg selv og var ikke lenger en byrde på dem. De spurte aldri om å få noe, de var bare så takknemlige på vegne av Juliet og sønnene Enock, Ntabazi, Eric og Edrine
ENGLISH:
First I gave Juliet, the mother, 20 000 shilling…that is like 5 USD and she sent Eric, her 7 year old son, to get what she needed to start making food for her boys. She started cooking right away. And the boys showed so much happiness!
She told me about her disabled sons Enoc (9) and Ntabazi (8) and that her biggest wish was to get them into boarding school for children with special needs.
Her biggest dream, which she thought never will come true was to get her own little piece of land where she could build their home. Now she is renting the spot where she has her shed. That cost is 9 USD per month. And a little piece of land will cost 300 USD.
I was thinking; wow, we have small children back home who nearly takes for granted that they will get a new playstation for that amount of money. And here I am standing in front of a mother who only can dream about having a little piece of land for the same price.
I decided to help them, so the next day I went shopping. Shopping with a long-term plan!
I bought a lot of charcoal and a stove. Then I bought flour, salt and cooking oil.
This is a start package for her to begin her little bread bakery so she can sell bread to the fisher men in the village. Then I bought rice and beans so she can provide her family with food for at least one month.
Next time I go visit her I will provide her with materials to build a chicken cop and 5 chickens so she can have eggs to sell and eat.
The neighbours where so happy. Now she can provide for her self and are no longer a burden on them. They never asked for anything but were so thankful on behalf of Juliet and her children Enock, Ntabazi, Eric og Edrine.