22. Desember/ 22nd of December
English version; scroll down.
THE WORLD IS HOW YOU CHOOSE TO SEE IT
En dag da jeg var på vei tilbake til Kathmandu fra Kutumsang, møtte jeg mange barn, voksne og gamle som forsøkte å planere ut skråningen og lage nye plasser for hus.
Jeg hadde vært noen dager i Kutumsang og området rundt for å levere materialer til skolebygging og besøke helsestasjonen og skolene vi allerede hadde startet å bygge opp. Da vi vandret nedover så jeg alle dem som var igang med å bygge, vi stoppet og spurte dem hva deres historie var. De inviterte oss til å ta en pause og sitte ned med dem. De serverte chang (hjemmelagd øl) og pekte og forklarte hvor deres landsby var. Den var fullstendig ødelagt etter jordskjelvet. Og denne landsbyen ligger midt mellom to fylker, så de hadde ikke mottatt noe hjelp fra noen. De var blitt glemt, og tok fatt på oppgaven med gjennoppbygging selv.
Da bestemte jeg meg for å hjelpe dem og med hjelp fra dere, mine venner her på Facebook, fikk vi samlet inn penger til å handle inn det bølgeblikket som trengtes.
Mange takk!
Dagens oppgave:
Følg det nepalske ordspråket, og gjerne del det med andre:
In the eyes of a flower, everything is flowers
and in the eyes of a thorn,everything is thorns
(fritt oversatt: «verden blir hvordan du velger å se den»)
THE WORLD IS HOW YOU CHOOSE TO SEE IT
One day when I was walking back from Kutumsang to Kathmandu, I met a lot of children, adults and elderly who tried to prepare the ground for new houses.
I had been in the Kutumsang area for some days to deliver more materials to schools and to visit the Health Post and some schools we already had built.
When we were walking back, we came across this hard working people and asked them about their story. They invited us to sit down with them, they offered us som chang (home-brewed beer) and they pointed out their village and explained about the destructions. Their village is located right in-between to counties and had received no help from either. They were forgotten. So they just started on their own, with the rubbel from their old buildings.
I decided there and then to help them. And because of you my friends here at Facebook, I managed to raise enough money to buy the corrugated iron they needed.
Thank you!
Todays task:
Live by the nepali quote, and tell it to others:
In the eyes of a flower, everything is flowers
and in the eyes of a thorn,everything is thorns
(«The world is how you choose to see it»)
English version; scroll down.
THE WORLD IS HOW YOU CHOOSE TO SEE IT
En dag da jeg var på vei tilbake til Kathmandu fra Kutumsang, møtte jeg mange barn, voksne og gamle som forsøkte å planere ut skråningen og lage nye plasser for hus.
Jeg hadde vært noen dager i Kutumsang og området rundt for å levere materialer til skolebygging og besøke helsestasjonen og skolene vi allerede hadde startet å bygge opp. Da vi vandret nedover så jeg alle dem som var igang med å bygge, vi stoppet og spurte dem hva deres historie var. De inviterte oss til å ta en pause og sitte ned med dem. De serverte chang (hjemmelagd øl) og pekte og forklarte hvor deres landsby var. Den var fullstendig ødelagt etter jordskjelvet. Og denne landsbyen ligger midt mellom to fylker, så de hadde ikke mottatt noe hjelp fra noen. De var blitt glemt, og tok fatt på oppgaven med gjennoppbygging selv.
Da bestemte jeg meg for å hjelpe dem og med hjelp fra dere, mine venner her på Facebook, fikk vi samlet inn penger til å handle inn det bølgeblikket som trengtes.
Mange takk!
Dagens oppgave:
Følg det nepalske ordspråket, og gjerne del det med andre:
In the eyes of a flower, everything is flowers
and in the eyes of a thorn,everything is thorns
(fritt oversatt: «verden blir hvordan du velger å se den»)
THE WORLD IS HOW YOU CHOOSE TO SEE IT
One day when I was walking back from Kutumsang to Kathmandu, I met a lot of children, adults and elderly who tried to prepare the ground for new houses.
I had been in the Kutumsang area for some days to deliver more materials to schools and to visit the Health Post and some schools we already had built.
When we were walking back, we came across this hard working people and asked them about their story. They invited us to sit down with them, they offered us som chang (home-brewed beer) and they pointed out their village and explained about the destructions. Their village is located right in-between to counties and had received no help from either. They were forgotten. So they just started on their own, with the rubbel from their old buildings.
I decided there and then to help them. And because of you my friends here at Facebook, I managed to raise enough money to buy the corrugated iron they needed.
Thank you!
Todays task:
Live by the nepali quote, and tell it to others:
In the eyes of a flower, everything is flowers
and in the eyes of a thorn,everything is thorns
(«The world is how you choose to see it»)
RSS Feed
